Arbeidskrav 4/Studiespørsmål 2, Læringssyn og vurderingspraksis. Kap. 2 – Olga Dyste

Olga Dyste viser i sin artikkel til tre ulike perspektiv på læring, et behavioristisk perspektiv, et kognitivt perspektiv og et sosiokulturelt/situert perspektiv. Det behavioristiske perspektivet er det historisk tradisjonelle perspektivet som går ut på at kunnskap overføres til eleven og eleven kan så reprodusere kunnskapen. Det kognitive perspektivet bygger mer på at eleven skal forstå mens det sosiokulturelle perspektivet mer går ut på at eleven lærer gjennom arbeid og samhandling med andre.  Dyste mener at læringssynet vårt har endret seg fra et behavioristisk perspektiv mot et kognitivt og sosiokulturelt perspektiv gjennom de siste 20-30 år.

Dyste viser i sin artikkel at det er tett sammenheng mellom læringssyn og vurderingspraksis, men vurderingen i skolen henger ikke helt sammen. Vurderingspraksis med et behavioristisk perspektiv går ut på å bruke testing av detaljkunnskap, flervalgstester og intelligenstester. Internasjonale tester som PISA, PIRLS og TIMMS gjør at slike tester fortsatt har en fremtredende plass i skolen.

Skal vi vurdere ut fra et kognitivt perspektiv trenger vi andre tester for å vurdere elevens forståelse og resonnement. Oppgavene som elevene får må kreve produksjon og ikke bare reproduksjon. Elevene må besvare mer omfattende oppgaver og selvrefleksjon må ha en stor plass.

Hvis vi skal vurdere ut fra et sosiokulturelt perspektiv må vi vurdere elevaktiviteten og hva som foregår mellom elevene. Her må læreren vurdere både prosess og det ferdige arbeid. I prosessen må eleven få tilbakemelding både fra lærer og medelever. I tillegg må eleven vurdere seg selv.

Dyste mener at vi i de senere år har prøvd å endre undervisningen ved skolene og at elevene nå er mer deltakende og aktive, men hun sier også at vi fortsatt vurderer elevene for mye ut fra et behavioristisk perspektiv. Hun mener altså at det ikke er god nok sammenheng mellom lærernes undervisning og dagens vurderingspraksis.

 Dyste sier at dialogisk vurdering gir rom for elevens kreativitet og utfoldingsevne. Elevene må få være med på å utforme kriterier for vurdering og hvordan undervisningen utformes. Vurderingen må foregå hele tiden og ikke bare bli konsentrert til slutt. Dette vil skape større forståelse og vil være med på å motivere elevene for det videre arbeid. 

Dyste, O (2009). Læringssyn og vurderingspraksis. Kap. 2 i boka Evaluering - i et dialogisk perspektiv, Jørgen Frost (red.) Cappelen akademisk forlag

Er skolen utgått på dato?

Endelig har også jeg fulgt med i tiden og startet med blogg. 

Akkurat nå nyter jeg en etterlengtet vinterferie i Roma. Med strålende vær har det vært som å ta sommeren på forskudd. I går besøkte jeg Colosseum. Der traff jeg på flere skoleklasser fra italienske skoler. Underlig hvordan barn og unge fra Norge og Italia ligner på hverandre. De aller minste i like luer pent ordnet to og to med en lærer foran og en bak mens de store kom skravlende i en uryddig flokk med propp i øret mens en lærer fortvilet prøvde å få oppmerksomhet. Jeg kjente meg godt igjen.

Dette synet brakte tilbake tanker fra en samtale før vinterferien der en rektor ba om at vi måtte prøve å bli enige om felles regler ved skolene i kommunen. Mitt inntrykk var at det skulle være restriksjoner og forbud mot mobiltelefoner, Facebook, Twitter, MP3-spillere og så videre. Begrunnelsen var at det kunne benyttes til mobbing av medelever og til juksing på prøver.

Hvor er vi på vei? Skal skolen bli noe sært som skal drive på slik den har gjort i hundre år? Er det ikke vi som må endre oss og se hvordan vi kan lære elevene nettvett? Hvis ikke vi klarer å gi elevene våre sosiale antenner, skal vi da stole på at foreldrene gjør det? Jeg mener så tydelig at det står noe om digital kompetanse i Kunnskapsløftet. I begynnelsen tror jeg mange tenkte på at elevene måtte lære å bruke tekstbehandling og regneark samt redigere lyd og bilder. Nå innser i hvert fall jeg at vi må gå mye lenger. Vi må lære elevene nettvett og la elevene bruke alle kilder, også ved prøver og eksamener.

Vi må komme oss bort fra prøver og tester som kun sjekker faktaopplysninger. Vi kan ikke fortsatt stille oppgaver som lett kan løses ved et raskt søk på Wikipedia(kopier og lim inn) eller ved å slå opp i en lærebok. Oppgavene må være av en slik karakter at eleven må innhente opplysninger fra flere kilder og deretter sammenfatte disse og i tillegg blande inn sine egne synspunkter.

Jeg har innsett at dette kan bli vanskelig å gjennomføre raskt da vi allerede henger etter. Men skal vi lukke oss inne og lage en verden etter gammelt bilde med forbud mot alt som er nytt? Nei, vi må kaste oss ut i det og risikere at vi kanskje ikke lykkes i første omgang. Og vi må gjøre det nå!