mandag 28. mars 2011

Arbeidskrav 4/Studiespørsmål 2, Læringssyn og vurderingspraksis. Kap. 2 – Olga Dyste


Olga Dyste viser i sin artikkel til tre ulike perspektiv på læring, et behavioristisk perspektiv, et kognitivt perspektiv og et sosiokulturelt/situert perspektiv. Det behavioristiske perspektivet er det historisk tradisjonelle perspektivet som går ut på at kunnskap overføres til eleven og eleven kan så reprodusere kunnskapen. Det kognitive perspektivet bygger mer på at eleven skal forstå mens det sosiokulturelle perspektivet mer går ut på at eleven lærer gjennom arbeid og samhandling med andre.  Dyste mener at læringssynet vårt har endret seg fra et behavioristisk perspektiv mot et kognitivt og sosiokulturelt perspektiv gjennom de siste 20-30 år.

Dyste viser i sin artikkel at det er tett sammenheng mellom læringssyn og vurderingspraksis, men vurderingen i skolen henger ikke helt sammen. Vurderingspraksis med et behavioristisk perspektiv går ut på å bruke testing av detaljkunnskap, flervalgstester og intelligenstester. Internasjonale tester som PISA, PIRLS og TIMMS gjør at slike tester fortsatt har en fremtredende plass i skolen.

Skal vi vurdere ut fra et kognitivt perspektiv trenger vi andre tester for å vurdere elevens forståelse og resonnement. Oppgavene som elevene får må kreve produksjon og ikke bare reproduksjon. Elevene må besvare mer omfattende oppgaver og selvrefleksjon må ha en stor plass.

Hvis vi skal vurdere ut fra et sosiokulturelt perspektiv må vi vurdere elevaktiviteten og hva som foregår mellom elevene. Her må læreren vurdere både prosess og det ferdige arbeid. I prosessen må eleven få tilbakemelding både fra lærer og medelever. I tillegg må eleven vurdere seg selv.

Dyste mener at vi i de senere år har prøvd å endre undervisningen ved skolene og at elevene nå er mer deltakende og aktive, men hun sier også at vi fortsatt vurderer elevene for mye ut fra et behavioristisk perspektiv. Hun mener altså at det ikke er god nok sammenheng mellom lærernes undervisning og dagens vurderingspraksis.
 Dyste sier at dialogisk vurdering gir rom for elevens kreativitet og utfoldingsevne. Elevene må få være med på å utforme kriterier for vurdering og hvordan undervisningen utformes. Vurderingen må foregå hele tiden og ikke bare bli konsentrert til slutt. Dette vil skape større forståelse og vil være med på å motivere elevene for det videre arbeid. 

Dyste, O (2009). Læringssyn og vurderingspraksis. Kap. 2 i boka Evaluering - i et dialogisk perspektiv, Jørgen Frost (red.) Cappelen akademisk forlag

4 kommentarer:

  1. Flott med deling av litteratur på blogg! Vi har de siste årene fått et økt fokus på underveisvurdering, men det må fortsatt jobbes mye for at de skal bli en del av undervisningen slik jeg ser det. Hva tenker du om vurderingskulturen ved egen skole, hvilket læringssyn ligger bak?

    SvarSlett
  2. Jeg mener vi i enkelte fag fortsatt har et behavioristisk perspektiv selv om jeg prøver å endre det så godt jeg kan. Dette gjelder spesielt i matematikk. Ellers har vi et mer kognitivt syn generelt. Tidligere synes jeg vi var mye flinkere til å ha et sosiokulturelt perspektiv, men etter at vi ble så få med kun elever på de lavere trinn har vi falt litt tilbake til gamle synder.

    SvarSlett
  3. Takk for et poengtert innblikk i Dysthes resonnement. Finner du at det stemmer overens med dine synspunkter? Ellers ville jeg ha trodd at det var lettere å gjennomføre en mer dialogisk vurdering i små skoler, men det er kanskje ikke slik?

    SvarSlett
  4. Jeg erfarer at både de nasjonale prøvene og kartleggingsprøvene kan brukes som redskaper i læringsarbeidet om vi ser begrensningene(de sier ikke alt, men noe) og om vi bruker de signalene vi får i videre arbeid. Temperaturen sier ikke alt om været eller om hvor bra vi har det, men noe... Mange lærere har opplevd et løft i etterkant av prøvene gjennom kvaliteten på kursing/veiledningsmateriellet. Systematisk arbeid med kunnskapsmålene og frigjøring fra tilfeldig valgte lærebøker er oppsummert som en annen effekt. Heldigvis blir ikke elevene borte for oss etter svarene fra kartleggingsprøvene/NP og dermed har vi en pekepinn om hva vi bør jobbe bedre med. Har elevtallsnedgangen ført til reduksjon av lærerstaben, slik at ildsjelene forsvant ?

    SvarSlett